Sirdølen nettavis

Skrevet av:

Tor Sindre Tjomlid

Publisert:

15.03.2010 kl 15:38

• Del på mail
• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Skriv ut

For 10 år siden kjøpte Sirdal kommune det 154 år gamle huset for 1 million kroner. Planen var en fullstendig restaurering både utvendig og innvendig. Frem til nå har kommunen brukt 1,2 mill. på utvendige utbedringer, og fortsatt gjenstår den innvendige renoveringen som har en prislapp på bortimot 2 millioner kroner.

På forrige ukes kommunestyremøte skulle politikerne vurdere den videre fremdriftsplanen. Egil Netland (Krf) tok først ordet og overrasket flere av representantene med forslaget om å selge huset.
- Av og til som politikere, må vi stoppe opp og tenke oss litt om. Det er ingen skam å snu. Jeg vil derfor foreslå å selge huset til takst, innledet Egil Netland, som mente at det hadde blitt for økonomisk krevende for kommunen å beholde huset.

Isak A. Liland (Sp) mente på sin side at det var helt feil å selge huset.
- Vi burde bare bevilge det resterende beløpet og få ferdigstilt huset. Dette skal være et kulturbygg og et fyrtårn midt i Tonstad sentrum, og derfor vil jeg ikke selge, sa Isak A. Liland, og etterlyste samtidig at engasjementet rundt huset ikke måtte dø ut.

Flere av representantene støttet Isak A. Liland, og mente det var feil å selge huset. Lars Audun Fodstad (Sp) hadde ikke sansen for fremgangsmåten til Egil Netland.
- Forslaget kom veldig brått på, og det er et radikalt forslag. Vi må ha tid til å overveie et eventuelt salg før vi bestemmer oss, uttalte Fodstad, og pekte på at det muligens var mer nærliggende å selge andre kommunale bygg i forhold til innsparinger i kommunen.

Høyres Frode Ovedal mente at "benkeforslaget" til Egil Netland var nesten som å "kuppe" det.
- Det bør i allefall ligge som et forslag i saksfremstillingen om man skal tenke på å selge huset. Det blir feil å foreslå over bordet å selge, sa Ovedal, og foreslo et gruppemøte før avstemming.

Ivar Hognestad (Frp) mente det ville være et stort tap hvis man besluttet å selge det nå.
- Det som er viktig, er å finne fremtidige brukere til dette flotte huset. Vi støtter rådmannens innstilling.

Etter et gruppemøte trakk Egil Netland forslaget om å salg av Sigbjørn K. Huset, men var glad for debatten rundt saken.

Under avstemming ble formannskapets tilrådning enstemmig vedtatt.

Vedtaket lyder da som følger:

Innvendig utbetringsarbeid i Sigbjørn K. huset bør gjennomførast som eit prosjekt. Kommunestyret vil vurdere prosjektet i økonomiplanen for 2011-2014 med sikte på eventuell finansiering og oppstart.

Administrasjonen blir beden om å sjå nærare på om kostnadene kan reduserast og om andre finansieringskjelder kan bidra.

Kommentarer (2 totalt)

Du må være innlogget for å skrive kommentar til nyheten.

1. Sigbjørn K. huset

   Skrevet av Kate Tjomlid, 22.03.2010 kl 20:35

   Sal av Sigbjørn K. Huset.

   Tonstad har endra seg veldig dei siste 40-50 åra. Ser ein på gamle bilete vil ein knapt kjenna seg att. Det gamle kommunehuset, der så mange av oss har gått på folkeskule, er borte forlengst. Det same er ungdomshuset, Zoar, det gamle bedehuset, brygga der Fram la til – alt er borte. Nemnast må og Tonstadbua, ein kulturskatt. I 1967 blei det overført frå Sigbjørn K. hagen, der det hadde stått sidan byrjinga av 17. hundre talet, til Vest-Agder Fylkesmuseum. Snart er det og berre ein grushaug att av den skulen som vart bygt i 1965 og som vi trudde skulle vara ut både oss og våre born.
   Og godt er kanskje det. Det er mot all fornuft å halda vedlike alle gamle byggverk – det ville bli ein kostbar og lite produktiv handling.
   Men noko av det gamle må vi vel ha råd til å behalde og vedlikehalde?
   Som til dømes Sigbjørn K Huset.

   Bruket «Der nere», der Sigbjørn K. huset står, er truleg det eldste på østre Tonstad. Det var i denne krinsen at alle dei sentrale bruka låg. Det er «indrefileen» på Tonstad. Korkje huset eller garden vitnar om stor makt og rikdom, men heller om nøysemd og slit. Huset var langt frå eit av dei fattigaste, men heller ikke av dei rikaste i dalen. Kanskje ganske vanleg, slik dei fleste budde for 150 år sidan. Å kjenna seg sjølv og den historia ein er ein del av, både i fortid og nåtid, er avgjerande. Dei som ikkje veit kor ein kjem frå, kva som har forma dei og deira foreldre, vil bare ha ein amputert arv å gje vidare til barna sine.

   Fleire gonger har eg hatt gleda av å ha ein skuleklasse eller gruppe smårollingar frå barnehagen med meg rundt i hagen og inn i dei små romma for å fortelja dei om ting som var. «Kor sto T.V? Kor var badet? Kor var vaskemaskinen? Kvifor var det så mange epletre i hagen når ein heller kunne kjøpa frukta på butikken?» Undringa er stor. Ikkje alltid trur dei på svara dei får. Kunne verkeleg folk klara seg med så lite? Dei som vil selja huset brukar som eit av argumenta at det er lite interesse for bruk av huset!

   Vi i historielaget ser på huset som redninga for fortsatt drift av laget. Det var her vi byrja med styremøter. Det var her vi fikk lov til å disponere et kott i 2.etasje for oppbevaring av materiell. Det var her vi hadde utstillinger. Nå har vi alle møter i private hus,og må oppbevare alt materiale som bøker, skrifter og protokoller i private heimar.

   Men det er ikkje berre historielaget (med 120 medlemmer) som gjerne ser at huset blir i kommunal eige. Også andre lag og foreningar som t.d. Hjerte/lunge, Kunstforeninga, politiske organisasjonar, konsertarrangørar etc. har sagt at dei ser fram til å ta i bruk huset og hagen att, slik dei kunne før restaureringsarbeidet gjorde dette umogeleg.
   Kanskje det blir med huset som med den første barnehagen i Sirdal. «Det kom aldri til å blik bruk for barnehage her i dalen – det var berre noko fjas som nokre få innflyttar kom til å bruka» blei det hevda av alvorlege menn. No må barnehagen utvidast for 3. gong.

   Det er rett at restaurering kostar pengar. Kanskje lista er lagt litt for høgt. Kanskje det går an å finna løysingar som kostar litt mindre, utan at det går ut over kvaliteten?
   Men uansett. Finn ei løysing som ikkje tar frå oss Sybjen K. Huset.
   Vi treng det.

   For Sirdal Historielag

   Steinar Tjomlid

2. Parkering i Tonstad sentrum.

   Skrevet av Hallvard Kvæven, 03.04.2010 kl 08:50

   Sirdal kommune er blitt invitert til å kjøpe atten parkeringsplassar på Ousdal hotell-tomta. For kommunen vil nettokostnaden bli kloss på ein million kroner. Parkeringsplassane kan truleg heller plasserast på Sigbjørn K-tomta. Den tomta eig kommunen. Kostnaden for ferdigstillinga av Sigbjørn K-huset er stipulert til bortimot to millionar kroner. Takkar kommunen nei til å kjøpe parkeringsplassar på annan manns grunn, og heller legg dei på eigen grunn, vil dei sparde midlane halvvegs finansiere ferdigstillinga av Sigbjørn K-huset.