Sirdølen nettavis

Skrevet av:

Elisabeth Øksendal og Malin Jacobsen

Publisert:

23.07.2010 kl 10:59

• Del på mail
• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Skriv ut

Vi fikk en ganske tøff start der det hadde skjedd en misforståelse slik at de bare trodde en av oss kom. Det ble derfor litt problemer med sengeplass, og helst ville de at vi skulle splittes. Men etter mye om og men, fikk vi presset to senger inn i ett lite rom med tre andre jenter.
I Kampala vi fikk oppleve storbylivet, den sinnsyke trafikken, mange stirrende mennesker og hektiske dager på barnehjemmet. For oss ble det et større kultursjokk enn vi hadde forventet, afrikatidene er i vertfall et faktum og organisering er ikke like seriøs som den Norge.
På barnehjemmet var vår oppgave å mate barna, leke og kose meg dem og alt det stellet det innebærer å ha et barn, bortsett fra at her hadde vi ansvar for flere enn ett. I matinga kunne du gjerne sitte med fire som skulle få flaske samtidig. Med bare to hender og fire barn å mate må en være kreativ for å holde flaskene oppe. Ungene på barnehjemmet trengte masse kjærlighet og oppmerksomhet generelt, men hvem kan motstå slike nydelige skapninger?

Etter ca en uke fikk vi beskjed om at vi skulle flytte ut på landet til et av de nyeste barnehjemmene allerede neste morgen. Så da natten var omme, stod vi klare med «flyttelasset» vårt. På vegen bort var vi innom en av barnebyene som Watoto driver. For oss ble dette den beste opplevelsen så langt. Møtet med barna som flokket seg rundt oss og å se hvor glade de var til tross for hvor lite de hadde, var sterkt. På denne måten fikk vi se mer av hvordan Watoto arbeider siden barna vi tar hånd om på barnehjemmet, etter hvert skal ut i en av disse barnebyene.
Videre kjørte vi mot Suubi, plassen der vårt nye barnehjem lå. Der var det også en barneby. Der følte vi oss litt mer hjemme, med kuer som rauter og mye fin natur, for ikke å snakke om den nydelige utsikten vi hadde.

I løpet av oppholdet vårt, hadde vi flere turer inn til Kampala hvor vi handlet leker og klær for pengene vi hadde fått inn. Vi kjøpte en del bøker og leker til barnehjemmet, i tillegg til lekene og klærne vi hadde med fra Norge. I og med at barna i barnebyen hadde så lite, valgte vi å bruke noen av pengene på ting til dem. Det var jubel og glede da vi delte ut tingene vi hadde kjøpt. Fotballer, plastikkballer i ulike størrelser, hoppetau, klær, såpebobler og litt godteri ble mottatt med takking og bukking! Ofte startet vi med å leke med noen få barn, men nyheten spredde seg fort og straks var det en hel flokk. En slik glede i et barns øyne er sjelden å se.

Siden vi bodde på toppen av barnehjemmet i Suubi, kunne vi gå ned å være med ungene selv om vi ikke var på jobb, samtidig som vi kunne gå ut til barna i landsbyen når vi ville. Når vi i tillegg bodde sammen med 8 andre volontører, ble dagene fort fylt opp. Vi slo oss mer til ro i Suubi og likte oss bedre der enn i storbyen.

Som det hører med når en reiser til Afrika, reiste vi på safari og fikk oppleve dyrelivet på nært hold. I tillegg fikk vi brukt prute-ferdighetene våre på et av Ugandas mange markeder. Vi fikk også besøke den afrikanske kirken som var så stappfull at folk sto og så inn gjennom vinduene, til tross for tre gudstjenester samme dag. Vi fikk bekreftet at afrikanere er like musikalske og rytmiske som antatt!

Vi kunne holdt det gående lenge, men har kortet ned og delt noen av minnene og opplevelsene våre i Afrika!

Vi vil på vegne av alle barna og Watoto, takke alle som har bidratt med penger til støttekontoen!

Kommentarer (0 totalt)

Du må være innlogget for å skrive kommentar til nyheten.